Når døren skal åpnes med kort, kode eller porttelefon
Mange dører skal kunne åpnes uten nøkkel. Inngangsdøren i borettslaget åpnes fra porttelefonen, personalinngangen med en brikke, og kontordøren med en kode. Ofte er det et elektrisk sluttstykke som gjør dette mulig.
Det fine med et elektrisk sluttstykke er at den vanlige låsen i døren som regel kan bli sittende. Det er karmen som får den elektriske delen, ikke dørbladet. Men før sluttstykket monteres, må det tas et viktig valg: skal det ha rettvendt eller omvendt funksjon? Valget avgjør hva som skjer med døren når strømmen forsvinner.
Slik virker et elektrisk sluttstykke
Et vanlig sluttstykke er metallplaten i karmen som fallen og regelen går inn i. Det elektriske sluttstykket monteres på samme sted, i stedet for det vanlige. Forskjellen er at det har en bevegelig del som kan slippe fallen.
Når sluttstykket får beskjed om å åpne, slipper det fallen, og døren kan skyves opp. Beskjeden kommer fra det som styrer døren, for eksempel:
- en kortleser eller brikkeleser
- en kodelås
- en porttelefon, der den som er hjemme trykker for å slippe inn besøkende
- et adgangssystem der tilganger styres sentralt
Låskassen i døren virker som før. Det betyr at døren fortsatt kan åpnes med nøkkel, også om styringen ikke virker.
Rettvendt funksjon: låst uten strøm
Med rettvendt funksjon holder sluttstykket døren låst når det ikke får strøm. Det åpner først når det får strøm, for eksempel når noen holder brikken mot leseren eller trykker på knappen i porttelefonen.
Det betyr at døren forblir låst utenfra hvis strømmen går. Rettvendt funksjon er derfor vanlig der hovedhensynet er at døren ikke skal stå åpen for uvedkommende, som på mange inngangsdører, boder og personalinnganger.
Ved strømbrudd må den som skal inn utenfra, bruke nøkkel.
Omvendt funksjon: åpen når strømmen forsvinner
Med omvendt funksjon er det motsatt. Sluttstykket holder døren låst så lenge det får strøm. Forsvinner strømmen, kan døren åpnes.
Omvendt funksjon brukes der døren må kunne åpnes ved strømbrudd eller brannalarm. Det kan for eksempel være dører som er en del av en rømningsvei. Sluttstykket kan da kobles slik at strømmen brytes når brannalarmen går, og døren slippes fri.
Ulempen er at døren også kan åpnes ved et vanlig strømbrudd. Det må veies opp mot hvor viktig det er at døren holdes låst.
Hvordan velger du riktig?
Hvilken funksjon som passer, avhenger av hva døren skal gjøre. Noen spørsmål som hjelper:
- Er døren en rømningsvei? Da må den kunne åpnes innenfra uten nøkkel eller kort. Det kan påvirke både valg av funksjon og hvilket beslag døren trenger.
- Er døren koblet til brannalarm? Skal den slippes fri ved alarm, er omvendt funksjon ofte aktuelt.
- Hva skjer ved strømbrudd? Er det viktigst at døren holdes låst, eller at den kan åpnes?
- Er døren brannklassifisert? Da må sluttstykket være godkjent for bruk i branndør.
Ofte er svaret ikke opplagt. Vi går derfor gjennom døren, karmen og kravene ved befaring, og velger funksjon ut fra det.
Branndører stiller egne krav
På en brannklassifisert dør kan du ikke bruke hvilket som helst sluttstykke. Sluttstykket må være godkjent for bruk i branndør.
Et eksempel er Safetron ES22. Det er et dobbelt elektrisk sluttstykke for skandinavisk tofallelås, der sylinderfallen og vriderfallen låses hver for seg. Det er brannklassifisert E/EI 120 og sertifisert etter EN 14846, og kan løse krav til dørautomatikk, brann, rømning og tilbakerømning i samme dør.
Til dører uten spesielle sikkerhetskrav finnes enklere modeller, som Robust 150 med rettvendt funksjon. Den er ikke for branndører. Til dører i fuktige og krevende miljøer finnes vanntette varianter, som Robust 422 med IP68.
Se modellene og tekniske data på siden om elektriske sluttstykker.
Hva skjer ved montering?
Montering av et elektrisk sluttstykke består typisk av:
- Utfresing av karmen, eller montering i en egen monteringsstolpe.
- Kabeltrekking til strømforsyning og til det som skal styre døren, som kortleser, kodelås eller porttelefon.
- Valg av funksjon, rettvendt eller omvendt, ut fra kravene til døren.
- Kontroll av at fallen går fritt, og at sluttstykket åpner selv når det er trykk mot døren.
Det siste er viktig. Står døren i trekk, eller presser noen mot den, skal sluttstykket likevel slippe. Hvor mye trykk sluttstykket tåler og fortsatt åpner, oppgis som listetrykk, og det er en av tingene vi sjekker før vi leverer døren fra oss.
Elektrisk sluttstykke eller motorlås?
Et elektrisk sluttstykke slipper fallen, men selve låsingen skjer fortsatt i den vanlige låskassen. Skal døren låses med regel automatisk, og brukes mye, kan en motorlås være et bedre valg. Les mer om forskjellen i artikkelen om motorlås.
Er døren en rømningsvei, kan det i tillegg være behov for panikkbeslag eller nødutgangsbeslag.
For borettslag og næringsbygg
I borettslag og sameier sitter elektriske sluttstykker ofte på inngangsdører med porttelefon eller brikkeleser. I næringsbygg brukes de på kontordører, personalinnganger og dører i krevende miljøer, også der det er krav til brann og rømning. Les mer om løsninger for bedrift og borettslag og om adgangskontroll.
Hva koster det?
Prisen avhenger av døren, modellen, styringen og hvor mye kabel og tilpasning som trengs. Arbeid og materiell kommer i tillegg – spør gjerne teknikeren om pris før arbeidet starter. Forhåndsbestilt oppdrag starter fra 800,- eks. mva., og timepris etter første time er 1 000,- eks. mva. Se priser for mer.
Oppsummert
- Et elektrisk sluttstykke monteres i karmen og gjør at døren kan åpnes med kort, kode eller porttelefon.
- Rettvendt funksjon: døren er låst uten strøm og åpner når sluttstykket får strøm.
- Omvendt funksjon: døren kan åpnes når strømmen forsvinner, for eksempel ved strømbrudd eller brannalarm.
- På branndører må sluttstykket være godkjent for brannklassifisert dør.
Vi monterer elektriske sluttstykker i Oslo, Akershus og våre øvrige områder. Lurer du på hvilken funksjon din dør trenger? Ring 23 91 08 46 eller kontakt oss for befaring.